ALASKAN MALAMUTE

 

 

 

Alaskan Malamute er en liten rase i Norge. Første Alaskan Malamute kom fra USA i 1973. Senere kom det hunder fra England, Finland,Nederland og Canada. (Tote-Um – USA og  Zagoskin – Nederland  er grunnlinjene i Najanin avlen). Alaskan Malamute har egen raseklubb, Norsk Alaskan Malamuteklubb.

 

DETTE ER ALASKAN MALAMUTE

 

Alaskan Malamute er den kraftigste av de polare spisshundene, når vi ser bort ifra enkelte Canadiske Grønlandshunder. Høyde for hanner er 63,5 cm og for tisper 58,5  cm. Skallen er bred. Ørene er små og skal sitte på linje med de skråstilte øynene. Alaskan Malamute er ulveaktig av type. (Kort rektangulær, dvs. ikke kort). Den har kraftig underrull og lange stive dekkhår. Tegningene på hodet har markerte trekk. Disse består enten av hette over hodet og resten ensfarget  - vanligvis hette og maske er ikke uvanlig. Halen bæres fremover ryggen – ikke opprullet, men som en vaiende fjærbusk. Alaskan Malamute er en intelligent hund, brukt til det meste. Eksempler på dette er førerhund for blinde, lavinehund og trekkhund. Alaskan Malamute er også brukt i lydighetskonkurranser, og denne rasen har også vært brukt av den Amerikanske Marine. Men mest av alt er Alaskan Malamute en allsidig familiehund. Alaskan Malamute er av temprament hengiven og vennlig, ikke en enmannshund. Den virker  imponerende ved sin verdighet når den er utvokst. Som hos andre raser kan hanhundene ”briske” seg når to hanner møtes, men dette sees sjelden på kjørekenneler der man er ute etter gode sosiale team hunder med god arbeidsmoral og ”kranglefantene” utelukkes fra avl. Det ville jo også ende med katastrofe om slike individer dukker opp i byens parker.

Canis forlag har mange bøker om atferd basert på positive metoder som varmt anbefales.

 

Najanin's Magic Steppin' Wolf

 

DAGLIG STELL

 

En Alaskan Malamute trives godt på besøk inne, men på grunn av den kraftige pelsen og dersom det finnes aktive barn i huset, er det godt med fast liggeplass ute. Pelsen krever ikke stell utenom røyting. Pelsen felles normalt to ganger i året. Tispene feller gjerne i forbindelse med løpetid. Som andre hunder må Alaskan Malamute ha daglig mosjon. Det arrangeres dressurkurs over hele landet, og skal familiens yngste ha glede av hunden, er det nok lurt å delta på slikt kurs. Det er ikke minst en fin måte å sosialisere hunden på! Alaskan Malamute kan av egen erfaring benyttes som trekkhund allerede fra ett års alder. Den trenger ikke lære å dra – det kan den. Det viktigste er at det skal være gøy å løpe – uten masing og ”skitupper” for å få hunden fremover! Hvor stor vilje hunden har til å ”please” eieren er svært variabelt fordelt på de forskjellige linjene og forklaringene fra oppdretterne er både lange og mange.

 

HISTORIKK

 

Eskimoenes historie er dårlig kjent, og det er vanskelig å skille mellom sagn og virkelighet. Mye av det mystiske gjelder også Alaskan Malamutens opprinnelse. Eskimoene som lever i Alaska i dag er etterkommere av eskimoer som innvandret fra øst over Beringstredet for mer en 4000 år siden. Den gang var Beringstredet en landtunge. Folket var jegere og fiskere med høyt utviklet jaktteknikk og utstyr. De utnyttet bl.a. vannkraften. Det regnes som sannsynlig at eskimofolket på vandringen brakte med seg en hund av spisshundtype – en stamfar til dagens Alaskan Malamute.

 

Foto: T. Smith

 

ALASKAN MALAMUTE OPPSTÅR

 

Alaskan Malamute har fått sitt navn fra en eskimostamme som hadde tilhold rundt Kotzebubokta. ( I dag Kuuvangimiut eller Kobuk people). Hundene deres ble brukt som kløvhunder og som trekkhunder i alle fall de siste 400 år. Det finnes beretninger om disse hundene brukt til isbjørnjakt. Utgangspunkte til Alaskan Malamuten var altså en stamform av spisshunden som igjennom utvikling og tilpassning førte fram til den hunden en fant i deler av det vestlige Alaska rundt århundredeskiftet. Alaskas eskimoer og hundene deres er beskrevet av flere arktiske ekspedisjoner allerede fra 1577 (Martin Frobisher). Både Vitus Bering (1680 – 1741) og Otto von Kotzebue (1787 – 1846) forteller om eskimofolket, deres perfekte hundesleder og dyktige hunder. De behandlet hundene godt og selekterte hundene hardt i avl. Det er spekulert mye på hvorvidt Alaskan Malamute er et resultat av innblanding med ulv. Gamle eskimoer benekter dette. Det ser allikevel ut til at en må ha hatt en del tilfeldig innblanding med ulv. Det er sannsynlig at en i eldre tider brukte en mer målrettet innblanding med ulv.

 

 

N UCH NV-88 Topkok's Iditarod Gripp & Hege

 

GULLRUSHET

 

Da det ble funnet gull i Klondyke i 1896, var det begynnelsen til en strøm av gullgravere til hele Yukon-området. Det ble raskt stor etterspørsel etter hunder til frakt, til og fra disse vinterharde områdene. På bilder av frakthunder fra århundredesskifte ser vi mange Alaskan Malamuter som i dag ville gått som renrasete. Etter mange år får disse hundene vippører og svært variabelt utseende. Dette var resultat av den sammenblandingen som skjedde av alle hundetyper som var store nok til å dra et lass.

 

 

ALASKAN MALAMUTE BLIR  RASEHUND

 

Hvis ikke mennesker som Paul Voelker (M’Lott hundene), Artur Walden (Kotzebu hundene) og Eva ”short” Seely i begynnelsen av århundret hadde sikret seg et antall ennå rasetypiske hunder ville Alaskan Malamutens særpreg og egenskaper gått til grunne. Det er disse hundene som ga grunnlaget til at den Amerikanske Kennelklubben åpnet for registrering av Alaskan Malamuter i 1934. Dessverre ble mange av disse hundene antagelig satt på isflak og sprengt til himmels som takk for hjelpen på ekspedisjonene.

 

Den første Alaskan Malamut som oppnådde utstillingschampionat var Gripp of Yukon (1936) eiet av Eva ”short” Seely, kvinnen som skal ha æren for at den Amerikanske Alaskan Malamutklubben kom i gang. Det ikke så mange vet er at den samme Gripp of Yukon var mal til den første rasestandarden for Alaskan Malmute! ( Det står en fin artikkel om han i The Malamute Quarterly 1989). Hundene i dag er nok ofte større og tyngre, men enkelte oppdrettere prøver fortsatt å være lojale mot den første rasestandarden.

 

Alaskan Malamute ble raskt populær i USA, og et trettitalls kenneler ledet an i avlsarbeidet. I dag har vi Alaskan Malamute spredd over det meste av verden. Alaskan Malamute har hevdet seg helt i toppen i mange forskjellige distanse løp som Polarhundløpet, Gausdal Maraton. Liomseterløpet og Finnmarksløpet. Svein Tore Bøe/Najanin kennel er en stor idealist som for alvor satte Alaskan Malamute på ”karte” med topplasseringer i de overnevnte løp. Han kan utrolig mye om inuitenes historie og har aldri sett dokumentasjon på at noen inuit har dyttet en slede eller kjørt med små spann. Derimot er det dokumentert beskrivelser, tegninger og film der isbjørnjegere kjører store spann, med store lass over lange avstander i stor fart! Utifra slik dokumentasjon fikk han en overbevisning om at det også skulle gå an å konkurrere med eks vis Alaska Husky og har også bevist dette med å kjøre begge raser på samme spann. Hundene var utstillingschampioner og også gode representanter for rasen. Hunder i Svein Tores eie ligger i dag bak mange gode hunder og danner fortsatt fundamentet i vårt avlsprogram selv om vi må ”gå ut” på andre linjer og typer for å få inn nye gener.

 

Når du nå har lest så langt, anbefaler jeg en titt på:

 

Rasekarakteristikken og videre lesning derfra.

 

A Brief History of the Alaskan Malamute Prepared by the AMCA Judges' Education Committee